onsdag 30. desember 2015

Huff da...

-det ble bråstopp i skrivingen min innpå her igjen...
Det er vel ingen spesiell grunn....-jeg har liksom bare glemt det...
Siden sist har jeg vert sykmeldt for en forstuet skulder (-da klarte jeg jo ikke skrive)
-og etter det har bare høsten og vinterens dager og uker forsvunnet veldig fort...

På fritid har jeg passet litt Bumper, -heklet en masse, -gjort det meste av juleforberedelser...
-og hatt veldig lite "til overs" energi...-hatt en uke ferie...
Feiret jul med hele 4 dager fri....

Jeg ble forresten "besto" til en liten ny gutte Bump den 18 november...
Lille Bumpen har blitt stolt storebror...
Jeg skal feire nyttårsaften og starten på 2016 sammen med nyeste Bumpen og flokken hans...
-så blir det jobbing på årets første tre dager...

Det er igrunnen litt merkelig å skrive her igjen nå...-etter så lang tid...
-så og si hele høsten/vinteren har forsvunnet uten et ord...

Og nå er det på tide å ønske meg selv og alle andre et velsignet
 2016

tirsdag 27. oktober 2015

Se min kjole....

I vår/sommer søkte jeg etter hekleoppskrifter for å lage noe til "vente på" Bumpen...
-alt fint jeg kom over ble skrevet ut og lagret...-kjekt å ha :-)
Jeg har laget en liten jakke til Bumpen men den er ikke ferdig montert enda...
-nye prosjekt er jo mye mer spennende en å sitte å feste tråder....

Heklingen fikk pause da jeg reiste til Mallorca 
 -selv om jeg hadde et nytt mønster og garn med meg i tilfelle jeg skulle kjede meg....
Siden har jeg hatt dette liggende i vente på kjedsomheten...
-samme garn og mønster var forresten med på uken til Lesvos også :-)
Garnet ble jo nesten utslitt før jeg hadde fått fått heklet en maske....
-for et par uker siden ble det endelig tatt i bruk og "Prosjekt Kjole" var igang...

Det ble noe kjoler den neste uken...
-disse er til salgs om noen er intressert ...- 400kr pr stk...
De tre øverste passer til frøkner på ca 18-24 mnd...-den nederste til ca 2- 2,5 år



Det ble jo bråstopp i heklingen da jeg falt å skadet skulderen sist fredag....
-når jeg ev. kan klare slike sysler igjen er foreløbig uvisst....
Armen i fatle og vente på bedre tider er hva som gjelder nå....
-Skikkelig Kjedelig-

søndag 25. oktober 2015

Bumpene mine vokser...

-det har jo blitt veldig lite oppdatering om dem innpå her det siste halvåret (minst)
De blir bare kulere, søtere og større dag for dag...
 -snart blir de flere også ;-) -det ventes en ny liten Bump i desember...

Her er de to flotte og glade gutte Bumpene...
Store Bumpen er nå blitt 5 år, Lille Bumpen er 4 år og skal altså snart bli storebror...
Her den super søte "herlige" Frk. Bumpen på 3 år...-med fregner på nesen...
 Og super søte "tøysete" Mini Frøken Bumpen (By Bumpen) på 2 år...
De er jo alle like glade, herlige, søte, tøysete og flotte selvsagt...
-innimellom kan de glimte til å bli rampete, sure eller vrange også...

Jeg er heldig jeg!!!

tirsdag 13. oktober 2015

Bursdagsgave...-frivillighet..

Jeg fikk altså penger til en reise fra mine barn til min 50år's dag i juli...
-siden jeg elsker å reise, -oppleve andre kulturer og få mulighet til å lære litt mer om verden...

Jeg tok en ukes ego tripp til Marokko i mars...-som feiring av meg selv i mitt 50ene år...
-og samtidig bestilte jeg en ukes reise med min yngste og barnebarna til Mallorca i juli/august..
Planen (-om jeg hadde hatt råd til det) var en tur for hvert tiår dette året...
-altså 5 turer utenlands i 2015....
Jeg var jo blitt nesten 35 år før jeg beveget meg utenfor Norges grenser for første gang...
-og oppdaget at verden er STOR -og det er mye nyttig lærdom der ute..

Vel hjemme fra Mallorca ble jeg oppmerksom på situasjonen i Hellas....
-på Lesvos..-der flyktningene strømmet i land i hopetall ....
(-egentlig var jeg jo oppmerksom på flyktningekrisen fra før, men hadde ikke helt sted festet det)
Jeg fulgte oppdateringer på nett og bestemte meg raskt for at her ville jeg bidra...
-det var (-og er) stort behov av hjelp fra frivillige....
Situasjonen fulgtes i media og på Eric Kempson's (nesten daglige) filmer på YouTube..
-og så bestemte jeg meg for at dette måtte BLI bursdags reisen...
Jeg ville virkelig gjerne forsøke å gjøre en innsats for å hjelpe til....
-hjelpe de menneskene som av eller annen årsak ønsker å komme til Europa...
De feste flykter fra krig og elendighet....
(-de hadde ikke reist over her uten en utrolig god grunn)
-de søker alle en bedre fremtid for sine barn og seg selv....

Turen ble bestilt og betalt...
-og etter noen dager informerte jeg familie og venner...
Jeg var relativt klar over at ikke alle (-mine nærmeste) -ville være veldig enige med meg i dette....
-derfor ventet jeg noen dager før jeg vågde publisere det åpent...

Den positive responsen fra folk flest var ganske overveldende...
-og en liten lyn innsamling av sokker og undertøy for å fylle kofferten ble gjennomført...
(-det har blitt delt ut til glede og nytte for mennesker som trengte det)
Jeg hadde også noen rangler og kosedyr med meg i bagasjen, -også de har fått nye eiere..
De som fikk noe har alle blitt så glade og takknemlige for gaven...
-så all ære til dere som bidro, og sendte noe med meg ting...
TUSEN HJERTELIG TAKK

Det har kommet litt spørsmål om hva som egentlig behøves der nede mest...
-mitt inntrykk er at det var samlet inn klær nok (-for øyeblikket).
Lagrene var ganske fulle og problemet var heller at det meste ble et salig rot....
-det var litt vanskelig å fylle bilene fornuftig siden vi aldri kunne vite hva som behøvdes av skift...

Det mest nyttige å ha med ut på post (-ved mottak av båter) var masse emergency tepper...
 (-også tykkere sånne sølvfolie varmetepper/jakker)
-og bunkevis med tynne fleece pledd...
Også bra å ha noen ferdig pakkede poser med klesskift og tørr bleie til de aller minste barna..
-selv om disse også kunne varmes fremdeles våte i et emergency teppe med fleece utenpå...
(-når det var akutt, og det viktiske var å få dem kjørt og oppvarmet i varm bil)
Slikkepinner til barna var også veldig effektivt å ha med...
-det var ikke slikkepinner å oppdrive i hele Mollyvos den dagen jeg var på butikk...

Lokalbefolkningen vasker jo og tørker klær og sko som bli lagt igjen når noen skifter...
-denne resirkuleringen fungerte ganske greit (-tror jeg)
Noen fikk også med seg liten sekk med nødvendig utstyr/klær til babyen på ferden videre...
-men det var altså rikelig med barneklær på lageret...

Til voksne, damer og menn, og større barn var det ikke så mye lagervarer...
-tynne joggebukser, fleece, trenings el. allværs jakker, ullklær og sokker behøves nok hele tiden...
Det blir jo kaldere, -og nå for tiden kommer vist båtene mest i ly av natten...
-da myndighetene og kystvakten nå mer aktivt prøver å begrense flykningestrømmen om dagen...
At båtene kommer over i mørke skaper selvfølgelig mer farlige situasjoner...
-og det blir mye større fare for at liv går tapt....
Om de i det hele tatt kommer seg velberget iland i steinene og klippene der i stupmørket....
-vil de kanskje måtte sitte der våte og kalde til det blir lyst....
Alle stasjoner med klær, mat og helsepersonell opererer bare på dagtid...
-og bussene går heller ikke på kveld og natt...
"Dråpen i havet" hadde nattevakter ute et par av dagene jeg var der...
-og jeg tror de har fortsatt med det videre...
Men uansett vil det hele bli langt farligere både for de som kommer og de som ev. skal hjelpe...

Jeg ble med en kveld ut å prøvde å signalisere en båt inn på trygg strand...
-det blåste skikkelig og vi sto igrunnen bare der å speidet og lyste....
(-noen andre hadde observert en båt på vei over like før det ble mørkt)
Vi sto der ganske lenge...-og i tillegg undersøkte noen av oss bak klippeområdene på hver side...
-lite å se med bare hodelykter...-selv om de var supergode...
Det var ganske skummelt å stå der å vente/speide....
-om båten hadde kommet feil inn hadde vi ikke hatt stor mulighet å få folk trygt på land...
Etter en god stund kom en lokal mann å fortalte at båten hadde blitt reddet av kystvakten..
-gjett om vi ble glade :-)

Ca. to-tre timer senere ringte nattevakten på hjelp da det hadde kommet inne en båt...
-de hadde (tror jeg) bare kommet over en masse våte og iskalde mennesker på veien....
En masse kvinner og barn også, -de var alle blitt stuet inn i nærmeste bil med varmen på fult... 
-noen var i sjokk, -og noen satt inntrykket i et lite portrom å frøs så tennene klappret..
Det var misstanke om hjerteinfarkt på en mann, han hadde kollapset straks hjelpen kom til stedet. -en annen hadde et dypt kutt i foten (gammel skade) den var fikset etter beste evne.. Disse to satt også i varm bil. 
Da jeg snakket med han med hjerte problemet spurte han bare etter kone og barn... 
-han hadde sett at barnet datt over bord og trodde nok at det hadde druknet...
(-det blir jo en salig røre når 50-60 personer skal ut av båten -og enda verre i stupmørke)
Da jeg fikk forklart at de alle satt varme og trygge i bilen bak... (-jeg sjekket dette først)
-begynte mannen å gråte, -liksom luften gikk helt ut av han, -han bare takket og takket...

Jeg får litt vondt i magen av tanken på hva denne stakkars mannen må ha følt...
-jeg vet jo slett ikke hvor lang tid det hadde gått siden han så barnet forsvinne overbord...
-men ti femten minutter minst...-godt mulig mer også...
Jeg regner jo med at konen i den andre bilen var like uvitende om hva som foregikk også...
-og hadde vel også samme grusomme skrekken for sine kjære...
Og før dette hadde de alle lagt ut i stupmørket i en overfylt gummibåt mot helt ukjent farvann..
-på en reise der de vet at slike båter får problemer og ev. synker hver eneste dag...
(-om natten er det minimal mulighet til å bli funnet og reddet)

Det sies at noen av flytevestene er fylt med halm istedet for flyte element....
(-jeg kan ikke gå god for at dette stemmer....)
-men veldig mange kom med svømmevester, -og veldig mange kan ikke svømme!!
De alle minste barna kom uten noenting, bare inntullet i tepper...

En 8 mnd gammel gutt døde nå onsd. el torsdag kveld...
-kystvakten plukket opp alle etter forliset, det ble startet gjenoppliving men han greide seg ikke...
Min uke der startet med 5 savnede etter et forlis et par dager før...
 -politiet og lokale opplyste om ett barn (11 mnd) omkommet i de dagene jeg var der...
Jeg så flere rednings aksjoner, -helikopteret søkte i området...
(-vi viste at båter hadde gått ned)

Det som hendte i uken min der, -alle inntrykk og opplevelser...
-alle jeg møtte, -blikkene..-følelsene som ble vist..-skrekk, redsel, glede, total panikk og lettelse..
-kan liksom ikke beskrives...

På en måte er det så veldig fjernt fra dagliglivet mitt her, nå når jeg er hjemme igjen......
-men enda så føles det virkelig nært i min bevissthet...
Ja, jeg skulle ønske jeg kunne reise ned igjen, -for jeg føler meg ikke ferdig med dette...
-og jeg vet jo at hjelpen vil behøves enda mer nå utover høst/vinter...

Jeg oppfordrer alle som har mulighet til det til å reise....
-helst to tre stykker sammen slik at en kan leie bil og dermed jobbe mer effektivt...
Det er også fornuftig å samle egne midler til å kunne kjøpe inn frukt og mat...
-og ellers ting som er behov for og kan kjøpes der...
"Dråpe i Havet" drev ingen egne matstasjoner den uken jeg var der...
-men frivillige som selv hadde samlet midler sørget for at folk fikk litt mat før transport videre...
Det var altså litt tilfeldig det hele fra dag til dag....
-noen dager var det litt mat å dele ut, andre dager ikke....

En brukket ankel ble stabilisert...
-å ferdes ute i mørket var jo ikke helt trygt for oss frivillige heller...
Denne foten er nå vel hjemme i Norge og har blitt gipset, -hun unngikk heldigvis operasjon...


onsdag 7. oktober 2015

Skala Sikamineas..

Dette er buss stoppet jeg hjalp til på en av de første dagene...
-det var svenske frivillige som hadde ansvaret og kontrollen her...
"Dråpen i Havet" -sendte ut noen av oss for å hjelpe der hver dag...
Denne dagen hadde de satt opp ett nytt kø system for å få folkene på bussen...
(-alle tauene som vises på bildet) 
-de satte også opp den blå presenningen for de som måtte prioriteres...
(-familier med barn under ett år, handikappede eller syke)
Min jobb var å ta imot dem ved bilene, -sjekke om de var ok eller behøvde noe...
-vise de til riktig plass, dele ut vann, -bleier, -sanitærartikler, -litt frukt...osv.osv...
Det vi hadde til å dele ut liksom...
Det kom en dame helt naken på overkroppen, under varmeteppe og fleece pledd...
-vi fant heldigvis en genser som var blitt hengt til tørk, som hun kunne få....

Ellers var det relativt rolig på min dag der...
-alle enslige menn måtte jo bare gå videre oppover til neste stopp...
-med en flaske vann og en frukt med på turen...
(-helt opp hit måtte de....-fantastisk utsikt over mot Tyrkia..)
Da bussen kom ble en av svenskene omgjort til en "liten Gestapo" desverre...
-skrek og kommanderte "sånn føre var" i tilfelle alle skulle storme ukontrollert til bussen
Det hadde skjedd ved flere anledninger før når det var samlet mye folk på plassen..
-det hadde resultert i at bussene sluttet å komme,
-de våget rett å slett ikke nerme seg den ukontrollerte folkemengden...

En annen sak er jo at dette buss stoppet ligger på en liten lomme ved veien...
-like ved et veikryss og det kjøres mye der opp og ned hele tiden...
Alle menneskene ut på veien gjorde jo så at ikke bussen kunne komme seg av flekken...
-den måtte liksom rygge for å snu... 

Jeg kjente "denne brølingen" vondt langt inn i hjerteroten....
Selv om jeg forstår at det må holdes en viss kontroll... 
-og at ikke hundrevis av slitne mennesker kan storme på en buss samtidig....
Dette var likevell ikke måten å gjøre det på!!

På buss stoppet nede på stranden der jeg bodde....
-hadde de et langt mer effektivt og rettferdig system for buss transporten...
Jeg tror det var Nederlendere som hadde basen der; -med lege, klær og mat...
-der fikk alle en provisorisk bussbillett utdelt da de kom..
De hadde 50 stk fargede lapper (det var plass til 50 i hver buss)
-rosa, lilla, orange, grønne osv...
Da bussen kom ropte de bare opp riktig billett farge og de som hadde den stilte seg opp..
 -så samlet dem inn igjen etterhvert som folk gikk på bussen...
GENIALT, RETTFERDIG og ENKELT....

For å gjøre det hele enda mer effektivt kunne en faktisk bare ha skrevet opp og laminert
-en info plakat på diverse språk som forklarte hele systemet....
Ved Ligthhouse buss stoppet var det heller ikke et slikt system... 
(-jeg var å hjelpte med matservering der en dag, og fikk oppleve hva som skjedde da bussen kom..)
-konklusjon, -de burde innført et slikt system der også...

Det ville frigjort frivillige til å kunne ta seg bedre av folk med mat, klær, medisinsk osv..
Dessuten ville det helt sikkert hindret eventuelle uroligheter...
 -som bare skyldes at folk ikke vet hva som skal skje videre...

Etter min mening kunne en også effektivisert en hel del på stranden på Lesvos.....
-det ble gjort en god del kleskift og oppvarming som slett ikke var direkte påkrevet...

Jeg tenker...-har man sittet tettpakket i en gummibåt i timesvis...
 -så er igrunnen beste medisin å begynne å røre på seg for de aller, aller fleste...
-etter at det umiddelbare sjokket har lagt seg...
Altså, selv om man er våt og kald...
-kle av seg å skifte direkte på stranden i sjokk og storkuling gjør ikke folk så veldig mye varmere..

Det som virkelig føltes bra og nyttig var:
-når folk fikk tid til å sette seg i redningsvest haugen noen minutter...
-hente seg inn litt og komme til hektene....
Uten att vi frivillige (og pressen) stresset så voldsomt rundt dem....
-så kunne vi forklare veien videre, -til mat, lege, og tørre klær...

 Samt alt søppel jeg plukket opp, og ryddingen av redningsvester osv... 
-med det var det også best å være ute i forkant (de gangene og stedene det var tid til det)
-folk viste veldig stor iver hver gang jeg tok på hansker og fant frem søppelsekk...
De ville også gjerne hjelpe til ved smøring av mat osv... 
-jeg tenker; -de aller helst ville føle seg nyttige de også... 
De var jo alle så utrolig takknemlige for å bli mottatt godt i fremmed land!!! 

Det hadde også vert fint med mer/tettere arrangert transport på sone to....
-der det var vanvittig langt å gå for enkelte....
Det ble oftest ikke skiftet klær på folkene som kom inn på stranden der på dagtid...
(-på min uke der...)
Det rakk faktisk langt med emergency folie og fleece pledd....
På kveld og natt var jo situasjonen en helt annen...
-da var jo å få folket inn i varme biler det mest effektive... 
(-selv om de var våte)

Dette er altså bare noen av mine "høyst private" betraktningene etter uken der...
-enda er jeg ikke på langt nær ferdig "tenkt"-eller kommet til noen konklusjon...

Jeg har bl.a et veldig fint minnesbilde fra dette buss stoppet...
(-som jeg skulle ønske jeg hadde på film...)
En familiefar satte seg på jordhaugen under treet på buss stoppet...
-han sang, -så utrolig vakkert...-satt han der å sang..-en litt melankolsk melodi...
Jeg sto/gikk rundt omtrent der jeg sto når jeg tok disse bildene...
-det så ut som han fulgte meg(-min gule vest) med blikket...
Kanskje var han glad/takknemlig for at de alle hadde overlevd båtferden? 
-kanskje var han trist for det de hadde mistet/forlatt???  

mandag 5. oktober 2015

Frivillig....

For de som ikke har fått de med seg så reiste jeg altså på kort varsel til Lesvos som frivillig...
En uke der ble avsluttet sent lørdag kveld...
-og jeg var her hjemme hos meg selv igjen igår ca. kl. 16.oo....
Med bare to korte "halvtimes dupper" søvn på siste 33 timer var jeg rimelig sliten...
-jeg hold ut til kl.21.15....
(-fryktelig mange inntrykk å sortere for en trett hjerne)
Det vil ta litt tid før jeg blir klar til å kanskje dele noe av alt jeg har sett, hørt og opplevd...
-jeg vet ikke helt hvilke inntrykk jeg har enda...

Jeg har ikke tatt mye bilder...-det var heller ikke meningen med min reise...
-jeg har bevist ikke spurt, snakket med og involvert meg i historiene til så mange av dem heller...
Noen har jeg fått uansett...-i ledige stunder...-når de ventet på bussen osv...
-de flykter alle fra noe/noen så mye er helt sikkert så jeg så ikke nytten av påminne dem om det...
Det jeg så var at de var glade, utrolig glade da skrekken etter båt ferden hadde sluppet taket...
-samtidig så jeg glimt av usikkerhet over det nye livet som ventet..."hva gjør jeg nå?" -liksom...
Her sitter jeg og Irene for en velfortjent hvil...
-totalt utslitte etter ca.6 timer hektisk arbeidsinnsats og løping på stranden her...
Vi hadde ikke drukket eller spist noe siden frokost og en energi-bar og litt vann var fantastisk...
Bena ville liksom ikke bære meg da jeg skulle reise meg igjen...
Jeg tror vi tok imot ti båter (eller mer) på de timene(ca.500 mennesker)
-de fleste var heldigvis tørre og greie og i bra forfatning...

På første båten var de veldig sjøsyke og det var oppkast utover de fleste av dem...
Jeg tok imot en liten sjøsyk jente "Inez" på 3år,-mamma'n hennes og lillesøster på 9mnd...
-de skulle til Tyskland der pappa'n var...-mamma's yngre søster reiste sammen med dem...
Inez var full av oppkast og gråt(bu-huu) mens jeg bar henne til bilene med klær og utstyr...
-noen hadde kastet opp på henne, stakkars liten...

Vi så 4 båter til på rad og rekke inn mot land på andre siden av stranden...
-så det var bare å løpe tilbake..
Stranden var skrekkelig lang og det var skikkelig vondt å løpe/gå på steinene der...
-båtene kom med kanskje ti minutters mellomrom og de traff land veldig tilfeldig....
Vi hadde ikke videre tid til å vinke dem inn, og den som kjørte båten var ingen ekspert...
-ikke så han noe heller så fullstappet som båtene var....


tirsdag 1. september 2015

Eg klarte da..

-alle seks sommerturene ble fullført og her er beviset...
-kjekt å ha fullført for en gang skyld...
Det er jo en stund siden jeg gikk siste turen (vin på tur tur)
 -og nesten like lenge siden jeg har oppdatert noe her...

Siden sist har jeg bl.a vert en uke på Mallorca...
-utrolig deilig med sol og varme, bading og late dager...
Jeg reiste sammen med fam. Store- og Frk. Bumpen...
-så det har jo vert godt om "Bumpetid" også...
Første gangen min på Mallorca så jeg måtte jo handle med hjem noen minner...
Jeg har liksom laget meg en liten tur minne tradisjon med "treet" mitt...
(Trollhassel grenen)
-siden jeg ikke liker de vanlige suvenirer med stedsnavn på...
To dusker ble kjøpt i Marokko... -to hårnåler med blomst er fra Thailand...
-fra Mallorca ble det disse to drømme fangerene...
Jeg vet ikke om de har noe med stedet der å gjøre men jeg likte dem...
-og det er jo faktisk viktigst...
Fra Lanzarote kjøpte jeg ingenting som kunne henges opp...
-men jeg hadde jo heller ingen "tre" da...

Nå når jeg tenker etter så har jeg jo vert en rekke steder...-jeg husker faktisk ikke alle lenger...
-så det hadde kanskje vert kjekt med et lite minne fra hvert sted...
Kjøleskap magneter, fingerbøl og småting med stedsnavn fins jo å kjøpe så å si alle steder...
-mange samler jo på slike "her har jeg vert" minner...
Jeg har heldigvis bilder fra de aller fleste turene jeg har vert på...
-min uke på Madeira i 2001 eller var det -02 ble fotografert men filmrullene ble aldri fremkalt..
Årene i Sverige -alle turene rundt der +diverse Danmarks turer fins heller ingen bilder fra...
-på en tiden hadde jeg ikke fotoapparat...
Det er litt sørgelig...-kanskje det er del av årsaken til at jeg nå liker å skrive blogg...
-livet de tre årene der huskes i minnebanken min som utrolig gode, -frie, -flotte, -hyggelige...
-spennende, -modige, -sterke, -morsomme  og glade..-og noen få skikkelig sørgelige og triste...
Egentlig savner jeg den "meg" som bodde der..
-selv om jeg slett ikke kunne tenke meg å flytte tilbake dit..
Jeg trivdes så utrolig bra som student/elev...
-med utfordringer og oppgaver som krevde mye jobb men det var så givende og interessant..


torsdag 6. august 2015

"Strikkedilla"

-ny forsyning nydelige dukkeklær til salgs...
Det er mamma'n min som har strikket alle disse...


Priser og ev. nær/detalj bilder sendes på forespørsel...

Ha en fin kveld...
 

mandag 3. august 2015

Sommertur 6...

-gikk jeg ikveld...
Dagens torden og uværskyer hadde forlengst flyttet seg lenger innover i landet...
 Er det noen som savner disse støvlene så står de i buss skuret på Drøna..
 Jeg tok meg god tid utover til målet...-og mitt siste klipp i kortet...
 Planen var å nyte solnedgangen...
 -med litt vin...
 Fantastisk herlig å sitte der i freden og roen...
 -høre ringlingen fra sauebjeller, -bølgeskvulp og måkeskrik...
(-og noen båtturister )

 Jeg satt der ute en halv time å så solen forsvinne...


 Flott avslutning på helgen...

onsdag 29. juli 2015

Sommer tur 5

-ble gått herfra ikveld...
 Starten var på kjente stier...
 Stilige store steiner...
 -en til...
 Denne turen var rask og lett...
 Utsikten var så flott... -skulle nok sett solnedgangen herfra...
 -gjennom solbrillene ble himmelen enda flottere...
 -mente kveldens turkamerat...
 Slik var kveldshimmelen utenfor her da jeg kom hjem igjen...
 God natt, god natt..
 

tirsdag 28. juli 2015

Sommertur 4

-ble gått av dette turlaget søndag ettermiddag...
 Opp hit..
 -Store Bumpen fikk endelig se nærmere på denne...
 Stolt over å nå toppen denne gangen...
 Vi håpet jo litt på å finne klippetangen i kassen på toppen...
-siden det blåste ganske friskt og kaldt, -og vi syns vi hadde gått ganske langt...
Flott utsikt var det...
 -nøyaktig midt i bildet under her står bilen min....
 Vi gikk litt på ned og så langt "på bortover vei" før vi fant gravene...
-først en, enda en...-og enda en...-men ingen spor av turlagets postkasse...
 -vi gikk og gikk...
 Og endelig nådde vi den siste...-og der var kassen...
 -gjett om vi ble glade...
  Det ble behørig klippet i turkortene...-og lest litt historie...
 -så en liten matpause og tid til å nyte utsikten...
 -før vi gikk hele veien tilbake...

God kveld igjen....

-itte gammalt... Her hos meg e da slett ikkje noke nytt sio sist.... -foruten at eg fant ei dau rotta på jobben idag... Va ein &quo...