Nedtelling....

-det er bare 4 dager igjen til min "lenge å vente på" legetime...

Innimellom har det følt's som evigheter denne ventingen...

-og for all del.. DET HAR VERT LENGE OGSÅ!!!

16 januar fikk jeg brevet om timen...

-henvisningen ble sendt i oktober/nov om jeg ikke husker feil... 

Men...-endelig og omsider nærmer det seg...

Jeg er GLAD for det :) 

-men også veldig spent... -og bittelitt redd for hvordan det går..

Jeg vil jo så gjerne at denne "doktor damen" skal finne ut hva som er galt med meg...

-og at jeg kan bli bra igjen...(medisiner eller noe sånt som kan hjelpe)

Men jeg tror vell ikke på det egentlig...

-ikke at ting fikses ved et trylleslag liksom...

Det er ofte en langvarig utredning som skal til for å eventuelt finne diagnose...

-og sånne (revmatiske) sykdommer er oftest slikt en må lære seg å leve med...

Nå er det jo slik at jeg slett ikke vet hva som feiler meg...

-jeg skal til Revmatolog for å finne ut om det muligens kan vere noe slikt...

Siden jeg har en Lupus diagnose fra før... DLE...

-og er litt redd for at den nå har blitt systemisk... SLE

Men... JEG VET INGENTING !!

TROR INGENTING !! -og HÅPER at det IKKE ER DET !!

Jeg håper på at jeg bare er utbrent...sliten og trøtt...

-og at jeg skal våkne en dag å vere tilbake i mitt gamle jeg igjen...

Samtidig så føles det ikke spesielt bra å vere som jeg er (og har vert det siste året)

-og så få vite at det slett ikke er noen fysisk årsak til det...

Så egentlig fins vel et lite håp om et vettig svar iallfall... 

  Altså : Jeg gruer meg litt til Torsdag...

-både til hva jeg eventuelt får vite... -og til det jeg eventuelt ikke får vite...

   Det er sant hva bildet over her sier... 

-så jeg skal prøve å huske det -og leve etter det litt bedre fremover :)

Jeg teller forresten ned til ferie også...

-jeg har ingen reise planer dette året heller... -men jeg burde kanskje hatt det..

Det er veldig mulig at jeg hadde hatt godt av et miljø bytte for noen dager...

-jeg har liksom grodd fast her jeg er i vante rutiner og ingenting...

   "sånn går no dagan"